Abstract
Vanntrukket tre fra marinarkeologiske miljøer har vist seg å inneholde uventete mengder reduserte svovelforbindelser, samt svovelsyre og jernforbindelser. Dette gjelder spesielt for større skipsfunn som det svenske krigsskipet Vasa (1628) og det engelske skipet Mary Rose (1545), men også for mindre funn fra marine miljøer. De ulike svovel- og jernforbindelsene fører til en nedbrytning av treet. Nedbrytningen foregår ved at de reduserte svovelforbindelsene oksideres til svovelsyre, som igjen bryter ned det vanntrukne treet ved syrehydrolyse. Jernforbindelsene i treet fungerer som en katalysator på oksideringsreaksjonene, i tillegg til at de fører til en direkte oksidering og dermed nedbrytning av treet.
Etter en gjennomgang av den gjeldende forskning på området, samt av de behandlingsmetoder som hittil er utprøvd, viser at de utprøvde behandlingsmetodene har fokusert på nøytralisering av svovelsyre, men ingen ser ut til å ha forsøkt å fjerne svovelsyren fra treet.
Basert på forsøk utført for fjerning av klorider fra vanntrukket tre ved bruk av behandlingsmetoden elektroforese, blir det i denne oppgaven testet ut om elektroforese kan anvendes til å fjerne sulfater/svovelsyre fra svovelholdig vanntrukket tre. Elektroforese er en behandling som anvender en strømkrets til å trekke ioner og ladete forbindelser ut av det materialet som behandles og mot elektrodene i elektroforeseoppsettet.
Ut fra et ønske om å finne en behandling som kan gjennomføres ved de aller fleste konserveringslaboratorier, uavhengig av ressurser, ble det forsøkt å anvende den forholdsvis enkle analysemetoden alkalimetrisk titrering for å fastlå om konsentrasjonene av svovel endret seg som en følge av elektroforesebehandlingene.
Det ble utført 5 ulike forsøk med elektroforese. 3 forsøk der variabelen var forbehandlingen, henholdsvis ingen forbehandling, forbehandling med EDTA og forbehandling med ammonium citrat, alle behandlet i en elektrolytt av springvann. I tillegg ble det testet ut bruk av EDTA og PEG som elektrolytter.
Resultatene fra forsøkene er noe motstridene, men generelt sett gir de antydninger til at metoden fungerer. Spesielt gjelder dette for bruk av EDTA som elektrolytt. Ytterligere uttestning av metoden er derimot nødvendig for å oppnå tydeligere og mer håndfaste resultater.