Abstract
Sammenlignet med mange andre land er lønnsforskjellene små i Norge. Vi har det samfunnsøkonomene ynder å kalle en "sammenpresset lønnsstruktur". Det reflekterer kjente trekk ved den sosialdemokratiske, likhetsorienterte samfunnsmodellen i Norge og andre nordiske land. Samtidig viser flere studier markante og vedvarende ulikheter i det norske samfunnet, blant annet i tilgang til elitepregede utdanninger samt topposisjoner i arbeids- og næringsliv. Finner vi slike forskjeller også når det gjelder suksess i arbeidslivet? I hvilken grad har sosial bakgrunn betydning for lønnsutviklingen? Og i hvilken grad varierer slike forskjeller mellom ulike næringsområder?
For å svare på dette gjennomføres kvantitative analyser av registerdata satt sammen og kvalitetssikret av Statistisk sentralbyrå i forbindelse med forskningsprosjektet "Elites in a Egalitarian Society: Recruitment, Reproduction and Circulation". Utvalget er alle nordmenn i 1967- og 1968-kohortene, og analysemetode er multippel lineær regresjonsanalyse med lønnsutvikling fra 2003 til og med 2007 som avhengig variabel. Foreldres yrkesposisjon er det primære uttrykket for sosial bakgrunn. Foreldres inntekt er et annet, sekundært uttrykk for sosial bakgrunn. I analysene kontrolleres det for egen utdanning og ulike kontrollvariabler. Analysene er gjort i to steg: Først generelle analyser for hele utvalget, deretter de samme analysene for fire næringsområder. De fire næringsområdene er offentlig sektor, teknologi og produksjon, serviceyrker og tjenesteyting. Teoretisk knyttes resultatene til Bourdieus og Bourdieu og Passerons teorier om sosial lukning samt Philip Browns og Anthony Heskeths teorier om økt vektlegging av karismatiske egenskaper. Det betyr at det teoretiske rammeverket for arbeidet består av både kultur-/ klasseteori og teori om utdanning- og arbeidsliv. Dette rammeverket brukes for å kaste lys over resultatene og bidrar til en ytterligere forståelse av resultatene.
Analysene viser at det er en direkte effekt av sosial bakgrunn på lønnsutvikling. Effekten gjelder i stor grad bakgrunn fra middels til høyere stilinger i privat sektor. Høy foreldreinntekt har også betydning for lønnsutviklingen. Det er konsistent med en hypotese om at det å ha foreldre med mye økonomisk kapital har positiv effekt på lønnsutviklingen. Resultatene er konsistente med en hypotese om at effekten av sosial bakgrunn består etter kontroll for egen utdanning og stillingsnivå. Resultatene gir også støtte til en hypotese om at sosial bakgrunn har ulik effekt for kvinner og menn. Effekten av foreldreinntekt er lik for begge kjønn, men resultatene viser at menn har større effekt av en priviligert bakgrunn enn kvinner. Dette mønsteret gjelder dog ikke i alle de fire næringsområdene. Resultatene er konsistente med en hypotese om at det er i serviceorienterte næringer effekten av sosial bakgrunn er størst. Videre gir resultatene støtte til en hypotese om at effekten av foreldres yrkesposisjon er mindre i offentlig sektor enn i privat sektor. Analysene gir ikke støtte til en hypotese om at effekten av sosial bakgrunn er mindre i teknologiske næringer enn i andre næringer.
Analysene indikerer at sosial lukning og særlig økt vektlegging av karismatiske egenskaper kan bidra til å forklare effekten av sosial bakgrunn på lønnsutviklingen. Enkelte teoretikere viser at det særlig er bakgrunn fra høyere sosiale lag som utstyrer folk med karismatiske egenskaper Det utgjør en teoretisk kobling mellom sosial bakgrunn og slike egenskaper. Denne koblingen anses som så vidt prominent at begrepet karismatisk kapital brukes om denne typen egenskaper. Siden karismatiske kapital kan sies å være mer avgjørende i enkelte sektorer enn andre, spesielt serviceorienterte næringer, kan det bidra til å forklare hvorfor sosial bakgrunn betyr mer i serviceorienterte næringer enn i andre næringer.