Abstract
SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I UTDANNINGSLEDELSE
TITTEL: MANGT SKAL VI MØTE OG MANGT SKAL VI MESTRE
Relevant forskning viser forståelse for hva skoleledere gjør, men i mindre grad hvordan skoleledere
konkret arbeider i utfordrende situasjoner. Det etterlyses mer kunnskap om hvordan skoleledere
mestrer kunsten å ballansere mellom styring, administrasjon og ledelse. Mitt forskningsprosjekt
fokuserer på praktisk skoleledelse i ikke-planlagte situasjoner. Formålet med studien er et ønske om
å bidra med ny kunnskap og bedre forståelse av praktisk skoleledelse. Jeg går spesielt inn i litteratur,
tidligere forskning og begreper knyttet til fenomenet improvisasjon og ledelse. Studien har et
pragmatisk perspektiv. Med dette bakteppet ønsker jeg å finne svar på følgende problemstilling;
Hvordan improviserer skoleleder i sin praksis?
Følgende fire forskningsspørsmål kan hjelpe meg å svare mer presist på problemstillingen: 1. Hvilke
situasjoner krever improvisasjon i skoleleders praksis og hva kjennetegner slike situasjoner?
2. Hvordan reflekterer skoleleder i situasjoner som krever improvisasjon? 3. Hvilke former for
improvisasjon benyttes i skolelederpraksis? 4. Hvilke ressurser anvender skoleleder i
improvisasjoner?
Studiens teoritilfang er sammensatt og gir presentasjon av Deweys utdanningsfilosofi, Møllers (1996) teori om spenningsfeltet mellom forvaltning, tradisjon og profesjon, Cunhas (2004) teori om improvisasjon og ledelse, samt andre mer perifere bidragsytere som: Sørhaug (1996), Irgens (2006), Knudsen (2001, 2010), Kjær (2010) med flere. Studiens definisjon av improvisasjon er: Improvisasjon i skoleledelse er handlinger som treffes i sanntid basert på situasjonens tilgjengelige ressurser.
Forskningsundersøkelsen har fenomenologisk design og studiens metoder for datainnsamlingen er Shadowing (observerer handlinger i kontekst) og kontekstuelt intervju (intervju om handlinger i kontekst). Jeg anvender Kvales (2009) femtrinns empirisk fenomenologisk analyse til studiens analysearbeid. Studiens informant er rektor i videregående skole.
Mitt empiriske materiale viser en skoleleder som benytter improvisasjon som metode i sin skolelederpraksis. Funn fra empiri viser at metoden særlig brukes re-aktiv, når noe uventet ikke-planlagt ”dukker opp” og det er behov for handling. Rektor reflekterer selv aktivt over egen improvisasjon både i og etter situasjonene. Refleksjonene handler både om årsaker og konsekvensene av de situasjonene han er oppe i. Det er først og fremst i utøvelse av konkret ledelse og i problemløsning at improvisasjon brukes, og jeg viser i min presentasjon av episodene at en rekke resurser er i bruk, både fysiske, sosiale, - og kognitive resurser