Abstract
SAMMENDRAG
Flere sykehusapotek i Norge har gjennom lengre tid produsert blandinger av tetrakain og adrenalin for lokalanestetisk bruk i øvre luftveier. Prosjektet har gått ut på å utvikle en stabil blanding som er egnet for lagerproduksjon samt å utvikle en eller flere analysemetoder for blandingen.
Som verktøy i kvantitativ og kvalitativ analyse for produktutviklingen ble det bestemt å benytte HPLC-analysemetoder. Ved spektrofotometriske absorbansmålinger ble bølgelengde ved maksimum UV-absorbans for tetrakain og adrenalin bestemt. Med utgangspunkt i tidligere analysemetoder (beskrevet i litteratur) ble forskjellige HPLC-kolonner, mobilfasesammensetninger og systembetingelser prøvd ut. To stabilitetsindikerende HPLC-analysemetoder for analyse av tetrakain og adrenalin i blanding er utviklet og validert i forhold til presisjon, nøyaktighet, deteksjonsgrense, kvantifiseringsgrense, spesifisitet, bruksområde, robusthet, linearitet og prøvestabilitet.
For å utvikle et preparat med forbedret holdbarhetstid ble det benyttet akselererte stabilitetsstudier. Langtids stabilitetsstudier ble ikke gjennomført – på grunn av tidsbegrensninger.
Stabiliteten av adrenalin og tetrakain ble undersøkt ved økt temperatur (autoklavering (121 °C i 16 minutter) og varmebehandling ved 70 °C over flere døgn).
Effekten av pH, natriummetabisulfitt og dinatriumedetat (EDTA) på stabiliteten av tetrakain, adrenalin og tetrakain-adrenalinblandinger ble studert under disse forholdene.
Det er funnet at tetrakainhydroklorid i løsning (alene uten adrenalin) har best stabilitet mellom pH 4 og 5 (70 °C, fem døgn).
Tetrakain har stor varmestabilitet ved pH 4. Etter autoklavering (121 °C i 16 minutter) og varmebehandling ved 70 °C i fem døgn er tetrakain mindre enn 2 % nedbrutt og degraderingen er ikke nok til å kunne studere effekten av natriummetabisulfitt og dinatriumedetat (EDTA) på stabiliteten. Adrenalin er derimot varmelabil og autoklavering (121 °C i 16 minutter) gir ca 5 % nedbrytning.
Det viste seg at det var behov for en lengre varmebehandlingsprosess med hensyn til å studere tetrakain nedbrytningen mer inngående.
Prøver av tetrakain og tetrakain-adrenalin i blanding ble varmebehandlet i et nytt regime som bestod av autoklavering (121 °C i 16 minutter) og varmebehandling i 30 døgn (70 °C).
Det er funnet at stabiliteten av tetrakain er relativt sett best ved en konsentrasjon av bisulfitt på 0,05 %. Dårligere stabilitet sees både ved lavere og høyere konsentrasjon av tilsetningsstoffet.
EDTA har derimot en klarere stabiliserende effekt på tetrakain, og effekten kan sees når løsningene inneholder 0,005 % EDTA eller mer.
Bisulfitt ser ut til å kunne virke både stabiliserende og destabiliserende på adrenalin alt etter konsentrasjon. EDTA derimot ser ut til å ha en stabiliserende effekt på adrenalin.
Løsninger av tetrakain og adrenalin er i utgangspunkt klare væsker, men det er blitt observert, både visuelt og ved absorbansmålinger, at løsningene, både hver for seg og i blanding, over tid og gjennom varmebehandling får en gul og siden gulbrun farge som skyldes nedbrytningsprodukter med UV-absorbans fra 400 nm til 600 nm.
Både tetrakain og adrenalin kan bidra til misfarging av en tetrakain-adrenalinblanding.