Abstract
Sammendrag
Dyslektikere på høyere nivå, læringsstrategier.
Tema, Bakgrunn og formål:
I denne oppgaven belyses hvordan tre dyslektikere har opplevd sitt utdanningsforløp og hvordan de klarte å gjennomføre høyere utdannelse til tross for sitt lese- og skrivehandikap. Bakgrunnen for oppgaven var at jeg som dyslektiker i min skolegang opplevde manglende kunnskap om hensiktsmessige studietekniske strategier som jeg kunne benytte av for å tilegne meg og videreformidle fagkunnskap. Med utgangspunkt i mine erfaringer fra skolehverdagen som dyslektiker og veien mot høyere utdannelse, ønsket jeg å bidra med forskning med henblikk på å hjelpe andre frem til slik kunnskap. Jeg tror at min fortelling godt på vei kan bidra til økt kunnskap på dette feltet og jeg har derfor valgt å selv inngå som informant i datamaterialet. Videre har formålet med denne oppgaven vært å bidra med kunnskap om hvordan det kan oppleves å ha dysleksi og hvordan den sosiale og faglige tilværelsen og tilretteleggingen kan oppleves. Jeg har også søkt kunnskap om hvilke råd og anbefalinger dyslektikere som selv har mestret og knekket den akademiske koden vil gi videre til andre dyslektikere, foreldre, lærere, skoler og myndigheter.
Problemstilling:
Hvordan vurderer 3 dyslektikere den sosiale og faglige tilretteleggingen frem mot høyere utdannelse og hvilke anbefalinger vil de gi videre til andre?
Design og metode:
Jeg har valgt forskningsmetoden introspeksjon (selvstudium), da jeg selv har mange erfaringer av forskningsrelevans. Jeg har valgt en kvalitativ induktiv tilnærming som er inspirert fra både narrativ metodikk og Grounded Therory. Videre har kvalitativ intervju hvor fenomenologien og hermeneutikken står sentralt, blitt benyttet som forskningsmetode. I tillegg har jeg valgt å intervjue to andre informanter. Intervjumetoden har både blitt brukt overfor meg selv og mine to andre informanter i studien. Intervjuguiden har vært utledet induktivt ved at jeg har plukket ut temaer og spørsmål på bakgrunn av de erfaringer jeg hadde som informant, samt med henblikk på å tilfredsstille det narrative kronologiske tidsaspektet. Gjennom Grounded Theory-metodikken har jeg deduserte nye temaer og kategorier. Formidlingen av datamaterialet er i all hovedsak fremlagt som tre narrative fortellinger. Til slutt har jeg latt informantenes stemmer komme frem gjennom konkrete råd og anbefalinger som de ønsket å formidle videre.
Resultater og oppsummerende refleksjoner:
Alle tre informantene i undersøkelsen, inkludert meg selv opplevde å komme til kort både faglig og sosialt. Til tross for dette har vi alle dratt nytte av gode generelle intellektuelle evner. Vi har også alle hatt en sterk drøm som har gitt oss viljestyrke og pågangsmot til å nå våre mål. Foreldrene har kjempet for tilrettelegging og de har hatt en tro på at det ikke var noe i veien med våre intellektuelle evner. Denne studien har belyst at det å lytte til foreldrene er svært viktig med hensyn til tidlig diagnostisering og det å komme i gang med hensiktsmessig tilrettelegging. Informantenes opplevelse av tilrettelegging i varierende grad, form og omfang bærer imidlertid preg av å være lite hensiktsmessig med hensyn til å kunne nyttegjøre oss og formidle kunnskapen i fagbøkene. Alle informantene bygde i all hovedsak opp egen tilrettelegging og forståelse av gode undervisningsstrategier. Vi har alle funnet frem til personlige strategier og studieteknikk som har gjort at vi har klart å vinne frem i tungt akademisk miljø. Denne studien har slik sett vist betydningen av selvbestemmelse og elevmedvirkning. Det er mye kunnskap å hente fra erfarende dyslektikere som selv har klart å knekke koden å mestre akademia, læring og utvikling. Det kan det se ut til at nøkkelen ligger i å søke løsninger i enkeltindividet og empowermentsideologien. Studien har videre vist hvor betydningsfull en god lærer- og elev- relasjon kan være. Alle tre informantene møtte på en lærer eller to som var i besittelse av noe kunnskap om dysleksi, motivasjon og mestring. Med bakgrunn i dette var de i stand til å hjelpe oss videre på veien med hensyn til strategiske og studietekniske redskaper. Systemrettet og tverrfaglig arbeid er viktig for å overføre kunnskap til læreren, men dette er til lite hjelp hvis ikke eleven blir lyttet til og har selvbestemmelse. Det er den enkelte som selv kjenner hvor skoen trykker og som trenger den didaktiske kunnskapen. Undersøkelsen viser videre at myndigheter kanskje bør legge til rette for at læring kan skje på ulike nivåer til ulik tid i elevenes liv alt ettersom det passer deres utvikling og livsforståelse.