Abstract
I 1957 hadde filmen Det sjunde inseglet av den svenske regissøren Ingmar Bergman (1918-2007) premiere. Filmen var et ambisiøst forsøk på å belyse de menneskelige eksistensvilkår i en verden truet av atomtrusselen. Bergman skildrer i filmen det moderne menneskets streben etter en mening med livet i en verden hvor Gud forholder seg taus og døden truer. Ved å se Det sjunde inseglet i lys av de to fremtredende franske eksistensialistene og dikterfilosofene Jean Paul Sartres og Albert Camus’ tenkning og dramatikk, som begge gjorde seg bemerket i svensk kultur- og åndsliv i etterkrigstiden og fremover, vil jeg i denne oppgaven belyse i hvilken grad Bergman lot seg inspirere av den franske eksistensialismen.