Abstract
Finnes det en systematisk sammenheng mellom elevsammensetning og vurderingspraksis? Denne oppgaven undersøker sammenhengen mellom vurderingspraksis og elevsammensetning i ungdomskolen. Tidligere forskning viser at det finnes forskjeller i vurderingspraksis mellom skoler (Galloway mfl. 2011; Gravaas mfl. 2008; Hægeland mfl. 2005), og også at det finnes sammenhenger mellom andel minoritetselever og vurderingspraksis i Osloskolen. I denne undersøkelsen blir elevsammensetningen målt både ved andel minoritetselever ved skolekullet og andelen elever med foreldre med høyere utdanning (sosial sammensetning).
Hovedvekten er lagt på Oslo, men også fylkene Akershus, Østfold og Buskerud er inkludert. Dette er blant annet for å undersøke betydningen av sosial sammensetning der dette er mindre korrelert med andel minoritetselever. Det antas at elevsammensetningen vil har større betydning i Oslo. Registerdata over alle elever som gikk ut av 10. klasse i perioden 2002 til 2006 blir brukt. Data er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet "Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work" og klargjort av SSB. Ved bruk av flernivåanalyse, undersøkes det hvor stor del av variasjonen i differansen mellom eksamenskarakter og standpunktkarakter som finnes mellom skoler, og hvor stor del som finnes mellom elever. Vurderingspraksis blir målt ved differansen mellom skriftlig eksamenskarakter og standpunktkarakter hos hver elev. Fagene matematikk, engelsk og norsk hovedmål er inkludert. Både mål på elevsammensetning, elevutvalg og fag bidrar til nye analyser knyttet til ulikhet i vurderingspraksis.
Hovedproblemstillingene er knyttet til hvorvidt det er lettere å få gode karakterer ved skoler med en høy andel minoritetselever, eller lav andel foreldre med høyere utdanning, og vanskeligere å få gode karakterer ved skoler med en svært høy andel foreldre med høyere utdanning. Hvis elever ved «lavstatusskoler» i større grad går ned til eksamen uavhengig standpunktkarakter og individuelle forhold, kan dette vitne om en systematisk snill vurderingspraksis ved disse skolene. Samtidig kan en motsatt effekt ved «høystatusskoler» være et tegn på at disse elevene blir uforholdsmessig strengt vurdert. I tillegg blir ulik vurdering uavhengig av kontekst analysert. Som teoretiske grunnlag brukes mekanismebaserte forklaringer knyttet til elevvurdering.
Analysene er bygd opp etter fag, med både analyser av alle fylkene sett under ett, der det også kontrolleres for en egen Osloeffekt, og analyser av Oslo isolert sett. Analysene viser at betydningen av elevsammensetning varierer mellom fag. Sosial sammensetning betyr langt mer i matematikk i Oslo enn i øvrige fylker, kontrollert for andel minoritetselever. I matematikk i Oslo har andel minoritetselever ingen betydning på nedgang til eksamen etter kontroll for sosial sammensetning, bortsett fra en negativ effekt for etterkommerelever. I tillegg finnes den største betydningen av elevsammensetningen i matematikk i Oslo. Økende andel foreldre med høyere utdanning virker positivt på oppgang til eksamen, eller mindre grad av nedgang, men analysene viser ingen tegn til mer nedgang der andelen foreldre med høyere utdanning er lav. Kontrollert for sosial sammensetning og individuelle forhold, har andel minoritetselever sammenheng med nedgang til eksamen i norsk blant majoritetselever i Oslo, noe som tolkes som at det er lettere for disse elevene å oppnå gode karakterer i norsk ved minoritetsskoler. Denne sammenhengen er motsatt for minoritetselever. I de øvrige fylkene viser analysene tegn på snill vurdering ved lavstatusskoler og streng vurdering ved høystatusskoler i engelsk og norsk. I engelsk i Oslo er effekten av andel minoritetselever positiv ved kontroll for andel foreldre med høyere utdanning. Samtidig ser det ut til at innvandrerelever går mer ned til eksamen i engelsk ved økende andelen minoritetselever. Dette kan tolkes som at disse blir snillere vurdert ved minoritetsskoler i dette faget. Betydningen av elevsammensetningen er moderat, og kjønn og foreldres utdanning betyr langt mer for om elevene går opp eller ned til eksamen.