Abstract
Denne oppgaven er en sammenligning av konflikter og løsningstrategier i Norge og på Island på 1100-tallet, i hovedsak fra omkring1120 og fram til kong Sverres død i 1202. Jeg har sett på konflikter høvdinger imellom, konflikter mellom høvdinger og konger, konflikter mellom verdslige og geistlige makthavere og tilslutt på kvinners roller. For å undersøke dette har jeg brukt sagalitteraturen og lovene. Utfra dette har jeg i stor grad fått bekreftet hypotesen min om at likhetene mellom Norge og Island på dette feltet har bakgrunn i kulturfellesskapet landene delte mens forskjellene har sitt utspring i de store ulikhetene i samfunnsstruktur.
For å illustrere dette utviklet jeg en modell som viser konfliktspillet som et flytskjema. Dette har jeg brukt til å analysere konfliktsituasjoner hentet fra sagalitteraturen. I kapittelet om konflikter høvdinger imellom har jeg først sett på konfliktene mellom islandske høvdingene i Torgils og Havlides saga, Hvam-Sturlas saga og Gudmund Dyres saga. I Norge har jeg sett på konflikten mellom de to mektige høvdingene Gregorius Dagson og Erling Skakke som er beskrevet i Heimskringla. Konflikter mellom høvdinger og konger finner man naturlig nok bare i Norge, og her har jeg valgt å skille mellom åpen borgerkrigstid og perioder med fred. Eksemplene her er hentet fra henholdsvis Sverres saga og Heimskringla. I kapittelet om konflikter mellom verdslige og geistlige makthavere har jeg forsøkt å se på både kirken som organisasjon og de enkelte geistlige. Konfliktene omkring opprettelsen av erkebispesete og kong Sverres lange konflikt med kirken er hovedtema i Norge, og på Island har jeg sett på konfliktene om eiendomsrett til kirkene, den enkelte geistlige i konfliktsituasjoner og geistlighetens innblanding i konflikter de i utgangspunkt ikke hadde noe med. Kvinners rolle er tema for det siste kapittelet. Deres inngangsport til påvirkning som kommer frem i konfliktspillmodellen gjennom egging. Det var gjennom slik påvirkning, ved hjelp av nære personlige relasjoner, kvinner fikk mulighet til å påvirke konflikter og løsningsstrategier. Jeg har også utviklet en annen modell som jeg har sett på konfliktene i forhold til. Den omhandler hvilke konflikter som kan defineres som feider. I konklusjonen samler jeg trådene fra alt dette pluss at jeg ser på om det skjedde noen viktige endringer iløpet av perioden.