Abstract
Problemområdet
I denne studien undersøker jeg hvilken rolle tabuutfordrende ord og uttrykk spiller i ungdommers identitetsforhandlinger. Basert på empiri fra fire fokusgrupper med jenter og gutter fra Oslos vest- og østkant har jeg undersøkt hvordan bruk av banneord, skjellsord og tabubelagte slangord er en måte å presentere seg selv på, og hvordan denne språkbruken tilpasses foreldre, venner og andre norminstanser. Jeg har også kartlagt hvilke tabuord som rapporteres brukt og hvilke norminstanser som ser ut til å ha størst innflytelse.
Metode, informanter og data
Dette er en folkelingvistisk studie av rapportert (tabu)språkbruk. Til grunn ligger en sosialkonstruktivistisk virkelighetsoppfatning som jeg har valgt å kombinere med et fenomenologisk forskningsdesign. Data består både av hva informantene sier (rapportert språkbruk) og måten de sier det på (den sosiale interaksjonen). Informantene er elever på Vg1 og ble rekruttert ut fra to kriterier; kjønn og geografisk tilhørighet øst eller vest i Oslo.
Resultater og hovedkonklusjoner
Analysen viser at foreldre og venner er de viktigste norminstansene, og at nesten halvparten av de rapporterte tabuordene dreier seg om seksualitet og seksualmoral. Seksuelle tabuord er en del av en ungdommelig samtalestil og fungerer som identitetsmarkører. De markerer tilhørighet og nærhet til ulike ungdomsgrupper og avstand fra foreldregenerasjonen. Studien viser at etnisitet og kjønn kan sette begrensninger for individets identitetsforhandlinger, og at informantene i intervjusammenheng langt på vei presenterer seg i samsvar med konvensjoner for hvordan gutter og jenter skal te seg. Gutter vinner mer enn jenter ved å være innovative på tabuspråksarenaen, og informanter med en annen etnisitet enn norsk opplever gjerne flere konflikter knyttet til tabuspråk enn etnisk norske. De seksuelle tabuordene inngår i språkhandlinger som kan ses som identitetshandlinger.