Abstract
Denne oppgavens bidrag ligger først og fremst i at den forsøker å finne støtte i teori og empirisk forskning om påstanden at flat skatt gir økt arbeidstilbud. Som en del av dette gjøres det rede for sammenhengen mellom skatt på arbeidsinntekt og arbeidstilbud, og hvordan arbeidsinsentiver påvirkes av endringer i skattesatsstrukturen.
Oppgaven er bygget opp på følgende måte. I kapittel 2 defineres begrepet flat skatt og det gis en kortfattet oversikt over endringer i satsstrukturen som følge av flat skatt-reformer i et utvalg av land. Som vi skal se, basert på den gitte definisjonen på flat skatt, er det ingen land som har fullt ut flat inntektsbeskatning. Erfaringer fra gjennomførte flat skatt-reformer viser at omleggingen til flat skatt har innebært kutt i de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt og økt bunnfradrag i de fleste flat skatt-landene i Øst-Europa.
Kapittel 3 gjennomgår relevant økonomisk teori som er knyttet til skatt på arbeidsinntekt og mulige effekter på arbeidstilbud som følge av endringer i skattestrukturen. Det tas utgangpunkt i den stiliserte representativ aktør modellen for å illustrere effektivitetsvirkninger knyttet til beskatning av arbeidsinntekt. Videre analyseres effektivitetsvirkninger i et progressivt kontra et flatt skattesystem. Siden det i virkeligheten er mulig å avstå fra eller delta i arbeidmarkedet, utvides deretter teorien til å omfatte dette scenario. Som vi skal se, vil skattenes faktiske innvirkning på tilpasning i arbeidsmarkedet blant annet avhenge av hvilke muligheter arbeidstakerne har til å tilpasse arbeidstiden.
I kapittel 4 gis en oversikt over empiriske resultater i et utvalg av studier som ser på sammenhengen mellom flat beskatning og arbeidstilbud i Norge, Russland og Estland. Disse blir så diskutert opp mot økonomisk teori. Resultatene fra denne type arbeidsstudier presenteres ofte i form av arbeidstilbudselastisiteter, som viser hvor mange prosent arbeidstilbudet øker dersom lønnen etter skatt øker med én prosent (lønnselastisiteten).
Oppsummeringsvis kan det sies at teoretisk analyse ikke gir noen entydige konklusjoner om konsekvensene av flat skatt for samfunnsøkonomisk effektivitet i form av arbeidstilbud. Spørsmålet om hvordan arbeiderne endrer arbeidstilbud som følge av endringer i skattesatsene må følgelig konkluderes på empirisk grunnlag. De empiriske studiene gjengitt i oppgaven gir sprikende resultater. Samlet for disse empiriske studiene er det vanskelig å finne likhetstrekk og tendenser som gir grunnlag for å konkludere med om innføring av flat skatt fører til økt arbeidstilbud. I tillegg vanskeliggjør ulikheter i arbeidsmarkedsstruktur og skatteregler i landene sammenligninger mellom studiene. Vi kan derimot se tendenser i de ulike demografiske gruppene. Alle studiene viser at reduksjoner i de høyeste marginalskattesatsene ikke har sterke effekter på arbeidstilbud til de høytlønnede. Når det gjelder de lavtlønnede er tendensene varierende siden undersøkelsene gir ulike resultat for denne gruppen.