Abstract
Sammendrag
SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I PEDAGOGIKK
TITTEL:
LÆRERENS KOMPETANSE OG IMPLEMENTERINGEN AV LÆREPLANEN KUNNSKAPSLØFTET
AV:
Kirsti Stenersen STAXRUD
EKSAMEN:
Master i pedagogikk
Studieretning: Kunnskap Utdanning og Læring
SEMESTER:
Vår 2012
STIKKORD:
Læreplan
Kunnskap
Undervisning
Pedagogisk kompetanse
Lærerens kompetanse knyttes i denne oppgaven til læreplanen Kunnskapsløftet og hvordan lærerrollen omtales i offentlige styringsdokumenter. Nærmere bestemt betyr det stortingsmeldinger og strategidokumenter i forbindelse med kompetanseutvikling for lærerne. Det er ingen tvil om at lærerens kompetanse fokuseres gjennom oppmerksomhet fra flere kanter. Mediene tar opp elevenes resultater fra nasjonale og internasjonale tester og setter dette i forbindelse med lærerens prestasjoner og ferdigheter. Dette forfølges i oppgaven og spørsmål rundt lærerens kompetanse utdypes. Premisser i læreplan og stortingsmeldinger settes i sammenheng med gjennomføringen av utdanningspolitiske planer og løfter. Det er ikke alltid samsvar mellom politiske planer og virkeligheten. I dette perspektivet gjennomgås utdanningspolitiske dokument, strategidokument for videreutdanning for lærerere og en spørreskjemaundersøkelse blant fylkeskommunale skoleeiere. ”Lærerens kompetanse”, som begrep, blir ofte stående uten en nærmere redegjørelse. I de offentlige styringsdokumentene er beskrivelsen av begrepet begrenset og det legges vekt på forskjellige områder fra dokument til dokument. Dette omtales i oppgaven og en utdyping av lærerens kompetanse knyttes til teorier av Linda Darling-Hammond.
Oppgavens problemstillinger er disse to:
1) I hvilken grad er lærerens kompetanse et satsningsområde i skolen og
er det samsvar mellom det stryingsdokumentene sier og lærerens situasjon?
2) Hvilken type kompetanse skal læreren ha og
i hvilken kontekst skal denne kompetansen forstås?
Lærerens refleksjon over egen praksis forutsetter kunnskap om elevens læring og utvikling, læreplan og undervisning. I oppgaven er det et spesielt fokus på læreplanen og hvordan innholdet i den kan være lite tilgjengelig for læreren. Læreplanen Kunnskapsløftet inneholder flere kunnskapssyn, språket har spesielle egenskaper og planen er satt sammen over tid.
Et sentralt tema i oppgaven er lærernes mulighet for kompetanseutvikling. Dette belyses grundig gjennom stortingsmeldinger og strategidokumentene for “Kompetanse for utvikling”. Problemstillingenen aktualiseres også gjennom resultater fra to forskningsrapporter fra NIFU, som belyser hvordan skolens læringsmiljø og foreldres utdanningsnivå påvirker elevenes resultater.
For at lærere skal ha et metaperspektiv på egen yrkespraksis og utvikling er det nødvendig at de kjenner til de offentlige utdanningspolitiske premissene som ligger i læreplanen og styringsdokumentene. Det er også nødvendig å ha en begrepsfesting av hva lærerens kompetanse omfatter og at det er sammenheng mellom disse. Dette forsøkes belyst i oppgaven.
Oppgaven er delt i to deler. Første del baserer seg på litteraturstudie med ulike kilder. Det redegjøres for lærerens kompetanse i relasjon til læreplanen Kunnskapsløftet og litteratur knyttes til dette. De nasjonale utdanningspolitiske standpunktene og løftene omtales, likeledes regjeringens strategi for videreutdanning for lærerne. Linda Darling-Hammond er sentral i redegjørelsen for å begrepsfeste en kunnskapsbase for lærerens kompetanse.
Andre del handler om resultater fra en spørreskjemaundersøkelse foretatt blant fylkeskommunale skoleeiere for videregående skole. Undersøkelsen er foretatt i forbindelse med “Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger” i 2008. Spørsmålene fra undersøkelsen belyser skoleeieres prioritering og satsning på lærernes kompetanseutvikling i forbindelse med implementeringen av Læreplanen Kunnskapsløftet.
Nitten fylkeskommuner har fått spørsmål om i hvilken grad de tilbyr etterutdanning for pedagogisk personale, innenfor følgende 7 områder: 1) differensiering, 2) tilpasset opplæring, 3) utarbeiding av kompetansebaserte vurderingskriterier, 4) motivasjon/motivasjon for læring, 5) læreplananalyse, 6) fagdidaktikk i ulike fag og 7) metoder/ arbeidsmåter i ulike fag. Resultatene av undersøkelsene viser hvor stor prosentdel av skoleeierne som har gitt et reelt kurstilbud, fem timer eller mer; i 1) differensiering 58%, 2) i tilpasset opplæring 75%, 3) utarbeidelse av kompetansebaserte vurderingskriterier 74%, 4) motivasjon 32%, 5) læreplananalyse 84%, 6) fagdidaktikk 95%, 7) metoder i ulike fag 74%.
De nasjonale myndighetetene ønsker å gi lærerne reelle muligheter for kompetanseutvikling. Det bekreftes ved gjennomgang av stortingsmeldinger knyttet til Kunnskapsløftet som reform og læreplan og i strategidokumenter for kompetanseutvikling for lærerne. Mange lærere ønsker også selv å heve sin kompetanse. Skoleeierne er pålagt ansvar for gjennomføringen av dette. Oppgaven diskuterer hvordan lærerens kompetanse kommer til uttrykk i undervisningen. Det er i relasjonene til elevene, der valg og planer gjennomføres, at undervisning skjer. Læreren må også forholde seg til lov og forskrift, styringsdokumenter og læreplan, slik at opplæringen i skolen er i samsvar med de nasjonale intensjonene.