Abstract
Oppgaven tar for seg Rilkes Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge (1910). Boken består av 71 unummererte opptegnelser og gir seg ut for å være den danske Malte Laurids Brigges nedskriving av sine Paris-inntrykk, barndomserindringer og lese-minner. Han skriver at han lærer å se. Alt han ser vender mot et indre i ham. Dette fører til to ting: en pendlende vekslingsstruktur mellom nåtid (inntrykk) og datid (erindringer og minner), og en ytre handling forsvinner. Malte forsøker å beskrive hva han ser i sitt indre. Han må lære å se alt på nytt. Denne prosessen går mot en forvandling av den skrivende til selv å bli skrevet. Et problem med en lesning av denne boken består i at boken ikke har en handling. Denne oppgaven forsøker i stedet å lese en indre handling gjennom forandringen i den skrivendes forhold til sitt eget skrivende. Nedskrivingen er motivert av Maltes dikterambisjoner. Nedskrivingen skal føre til de første ordene av et dikt, som samtidig skal bety slutten på det hele, skriver han. Den framtidige forvandlingen innebærer samtidig en ny begynnelse. Gjennom Maltes beskrivelser spores en tendensiell forsvinning av det skrivende Jeg et som går fra den seendes egen angst i Paris, via erfaringer av det ubegripelige i barndomserindringene, til kollektive minner eller navnløse erindringer av forvandlingen. Det er imidlertid ikke en entydig utvikling i Maltes nedskrivning. Boken ender uten en egentlig slutt, men som nedskrivningens bevegelse rundt den ubeskrivelige forvandlingen.