Abstract
Denne oppgaven er en litteraturstudie av forskningsbidrag på feltet participatory design (PD) mellom 1970- i dag. Jeg analyserer hvordan forskerne på PD-feltet til ulike tider har legitimert ansattes medvirkning i innføring og bruk av IT-systemer. Formålet er å diskutere hvorvidt og hvordan dette temaet kan ha relevans for samfunnsvitenskapelig arbeidslivsforskning.
IKTens inntog fremstilles i en del nyere arbeidslivsforskning som en av de største endringene i norsk arbeidsliv de siste tiårene. Likevel problematiseres ikke alltid ansattes medvirkningsrett i forbindelse med denne teknologien. Hvorfor er ikke medvirkning og datateknologi et dagsaktuelt tema i norsk samfunnsvitenskap? For å svare på dette spørsmålet tar jeg for meg forskningsfeltet Participatory design (PD). PD handler om å direkte involvere de fremtidige brukerne av et system i selve utviklingsprosessen.
Oppgaven viser at på 1970-tallet hersket bedriftsdemokrati som ideal i PD, men at ut over 80-tallet ble produksjonsverdi og effektivitet i systemene mer aktuelt. I dag er begge idealer levende, og flere nye har kommet til. Oppgaven viser også at PD har begynt å fokusere på andre felt enn arbeidsplassen og andre konfliktlinjer enn ansatt/ledelse. Dette gjør feltet mindre relevant for arbeidslivsforskningen. Tre aspekter ved den teknologiske utviklingen har også påvirkning på PDens relevans for det samfunnsvitenskapelige medvirkningsfeltet: standardisering, økonomiske hensyn og teknologisk kompleksitet.
Ulike perspektiver på makt har eksistert i PD-feltet til ulike tider. På 1970-tallet lå hovedfokuset på ledelsen makt over ansatte, men med tiden ble fokuset på ansattes makt til å påvirke sine teknologiske omgivelser også essensielt. I dag har nye konfliktlinjer vokst frem. Noen PD-forskere peker på store IT-selskapers makt over teknologiutvikling, og selve teknologiens standardiserende virkning. Dette maktperspektivet kan bidra til å gjøre PD mer relevant for arbeidslivsforskere, fordi det retter fokus mot kontroll og overvåking.