Abstract
Temaet for oppgaven er organiseringen av barns grunnutdanning i plurale demokratier. Vestlige demokratier omfatter et mangfold av kulturelle og religiøse grupper og karakteriseres derfor som plurale. Religions- og livssynsmangfoldet i vestlige demokratier legger grunnlag for normative spørsmål knyttet til organiseringen av barns grunnutdanning: Hvilke mål, prinsipper og metoder bør legges til grunn for barns grunnutdanning? Hvem bør ha ansvar for barns grunnutdanning - bør det være statlige myndigheter, foreldre eller kulturelle og religiøse grupper?
Barns rett til en grunnutdanning er nedfelt som en grunnleggende rettighet i dagens menneskerettighetsregime. Hovedansvaret for barns grunnutdanning hviler på statlige myndigheter som en korrelerende plikt til barns rett til en gratis, men samtidig obligatorisk grunnutdanning. I et menneskerettslig perspektiv har foreldres frihet til å velge sine barns grunnutdanning i tråd med egne moralske eller religiøse overbevisninger tradisjonelt vært betraktet som et grunnleggende prisnipp for å ivareta foreldres interesser knyttet til barns grunnutdanning. Organiseringen av barns grunnutdanning i plurale demokratier berører imidlertid også andre interesser. Oppgaven omfatter en normativ analyse av organiseringen av barns grunnutdanning i plurale demokratier, gitt foreldres, kulturelle og religiøse minoriteters, demokratiske samfunns og barns interesser.
I oppgaven belyses foreldres interesser gjennom et menneskerettslig prinsipp om foreldres frihet til å velge sine barns grunnutdanning i tråd med egne moralske og religiøse overbevisninger. Utgangspunktet er her FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), artikkel 13. Kulturelle og religiøse minoriteters interesser drøftes gjennom et liberalt forsvar for former for grupperettigheter for minoriteter i plurale demokratier. Demokratiske samfunns interesser belyses gjennom kommunitaristisk teori, og en demokratisk utdanningsteori framsatt av Gutmann (1987). Barns egne interesser belyses gjennom et menneskerettslig perspektiv om barns rettigheter. Utgangspunktet er her FNs Konvensjon om barnets rettigheter (1989), artikkel 28 og 29.
På bakgrunn av en gjennomgang og analyse av de ulike normative perspektivene på hvilke interesser som bør vektlegges, trekkes det konklusjoner med hensyn til hvordan barns grunnutdanning bør organiseres, gitt ulike interesser knyttet til barns grunnutdanning i plurale demokratier. For å komme fram til en mest mulig entydig konklusjon, foretas det her avveininger mellom vel begrunnede og legitime, men i større eller mindre grad motstridende interesser knyttet til barns grunnutdanning. I konklusjonen argumenteres det for at statlige myndigheter bør ha et overordnet ansvar for organiseringen av barns grunnutdanning i plurale demokratier. For å ivareta foreldres, kulturelle og religiøse minoriteters og barns interesser argumenteres det for at en viss valgfrihet av barns grunnutdanning bør sikres i plurale demokratier. Toleransens grenser med hensyn til friheten til å velge barns grunnutdanning i plurale demokratier, trekkes gjennom målsettingene for barns grunnutdanning. Det argumenteres i den sammenheng for at grunnleggende mål for barns grunnutdanning bør være å legge grunnlag for en bevaring av plurale demokratiske samfunn, samt sikre barns valgfrihet som voksne.