Abstract
Dette dokumentet viser et tverrfaglig problemområde i grensesonen mellom juss og ny teknologi. Bruk av smarttelefoner og nettbrett, er i økende grad en naturlig del av alles dagligliv. Slik teknologi har for mange erstattet de tradisjonelle PCene og får stadig flere bruksområder. I en blogg fra Telenor står det at det fins over 40.000 HelseApper. Myndigheter, bransjeorganisasjoner og forskere reiser spørsmål ved sikring av helseopplysninger i App-økologien. Det er ikke tvil om at lovkravene til personvern og informasjonssikkerhet setter grenser for hvordan HelseApp tjenester kan etableres og driftes. Det er derfor nærliggende å tenke seg at virksomhetene som ønsker å tilby tjenestene må utforske implikasjoner av fremtidige valg, altså handlingsrommet, som kan gi minst risiko og kunne gi en predikasjon for et tenkt fremtidsbilde av sin tjeneste. Det er i denne oppgaven er det framsatt en konseptuell HelseApp tjeneste som baseres seg på virkelige tjenester. Denne er gjennom en scenarioanalyse drøftet opp mot lovbestemmelser i personopplysningsloven og helseregisterloven. En overordnet konklusjon er at jo mer HelseApp tjenesten beveger seg ut av Norge og antall leverandører som er involvert i tjenesten, jo mer uklart er handlingsrommet. En konklusjon er at lovverket er komplekst og kan være vanskelig å tolke og anvende i lys av App-økologien. En av årsakene til dette kan være at lovverket er utviklet for 13-17 år siden. Lovverket ansees som robust i bruk i denne oppgaven ved at bestemmelsene kan se ut til å kunne anvendes i all tid, i en hver teknologi. Men i en rask voksende App-økologi og nettsky-økologi som ikke kjenner landegrenser, slik vi er vant til, kan det være problematisk å. At handlingsrommet preges av mer usikkerhet. Det kan konkluderes med at det stilles store utfordringer til den som skal etablere HelseApp tjenester i samsvar med det norske lovverket.