Abstract
I denne oppgaven vil jeg vurdere når utilbørlighetsvilkåret i straffelovens korrupsjonsbestemmelse er oppfylt. Utilbørlighet er et skjønnsmessig vilkår. Likevel er det et vilkår for straff. For å forstå hvordan vilkåret anvendes i praksis må vi både forstå de overordnede rammene for begrepet, og hvordan konkrete momenter i en sak tolkes innenfor disse rammene. Den første rammen er legalitetsprinsippet, som stiller krav til en klart formulert lovhjemmel. Den andre rammen er forutsetningen om at korrupsjonsbestemmelsen kun skal ramme straffverdige forhold. Utilbørlighetsvilkåret er altså en rettsstridsreservasjon. Ett av de mest interessante spørsmålene i oppgaven har vært å analysere betydningen av formålet med å tilby eller motta fordelen. Korrupsjonsbestemmelsens ordlyd krever ikke at fordelen har et straffverdig formål for at den skal være straffbar. Samtidig er det helt klart at det slike er fordeler korrupsjonsbestemmelsen søker å straffe. Oppgaven handler bare om utilbørlighetsvilkåret. For å belyse hva som må være utilbørlig, må jeg også si noe om hva korrupsjonsbestemmelsen mener med fordel.