Abstract
Alle barn utvikler normalt en god forståelse for språk og kan snakke variert i lengre komplekse setninger. Allikevel er det stor individuell variasjon i den tidlige språkutviklingen, der både arvelig og miljømessige årsaksfaktorer bidrar til variasjonen. En økt forståelse for hvordan språk tilegnes kan bidra til å forstå hvilke forutsetninger som ligger til grunn og hvordan språket kan formes av miljøet. Tidligere studier har funnet at samspillet med foreldrene er viktig i språkutviklingen, og at sosioøkonomisk status (SES) og spesielt foreldres utdannelse, assosieres med foreldres språklige stimulering og barns språkutvikling. Allikevel vet vi mindre om hvilke mekanismer som gjør at foreldre med høyere utdannelse, er bedre rustet i samspillet med barna og som i neste steg bidrar til en bedre språkutvikling, heller ikke om mødre og fedre bidrar ulikt, eller om jenter og gutter har ulikt utbytte av miljøet. Denne studien har derfor undersøkt om det er slik at sammenhengen av foreldres utdannelse på barns tidlige språkutvikling medieres gjennom foreldres stimulering. Videre ønsket vi å se om sammenhengene er forskjellige for mødre og fedre, samt jenter og gutter. Studien tok utgangspunkt i den pågående longitudinelle studien «The Behavior Norwegian Development Study (BONDS)», i regi av Atferdssenteret i Oslo som følger 1157 barn fra 6 måneders alder og fremover, rekruttert i perioden 2006-2008. I vår studie inkluderes 771 barn og foreldre, derav tre fjerdedeler fedre. Barn og foreldre ble observert i samspill ved 1 år og barns språkkompetanse ble målt ved 4 år ved hjelp av BPVS-II. I tillegg ble informasjon om SES/utdannelse og annen bakgrunnsinformasjon hentet fra intervju. Statistisk analyse ble utført med analyseprogrammet SPSS, og korrelasjons-, regresjons- og medieringsanalyser bel utført. I tråd med tidligere forskning fant vi hovedsammenhenger for foreldre og barn samlet, samt for mødre/fedre og jenter/gutter. I tillegg fant vi beskjedne medieringseffekter, samt tendenser til medieringseffekt for jenter. Studien viser dermed at hovedsammenhengene også replikeres i et bredt norsk utvalg. Mer spesielt fant vi en unik medieringseffekt som i liten grad er vist tidligere. Funnene kan ha implikasjoner for forskning på spesifikke mekanismer i hvordan foreldres-barn samspill medierer foreldres SES og barns språkutvikling i ulike kulturer på tvers av barns alder, samt foreldres og barns kjønn.