Abstract
Avhandlingen tar for seg den EØS-rettslige adgangen til å kjøpekraftsjustere trygdeytelser i forhold til kostnadsnivået i det landet hvor kostnadene pådras. Reglene i trygdeforordningen danner utgangspunkt for vurderingene, men spørsmålet blir også vurdert i forhold til reglene om fri bevegelighet av personer i EØS-avtalens hoveddel. I tillegg til en generell vurdering av adgangen til å kjøpekraftsjustere trygdeytelser, blir fire utvalgte ytelser underkastet en nærmere vurdering.