Abstract
Denne oppgaven tar for seg hvordan foreldre identifiserer risiko og regulerer sine barns bruk av internett, hvordan ungdommen selv opplever denne reguleringen og hvilken rolle foreldrene og ungdommen mener skolen skal ha i utviklingen av digital kompetanse. For å belyse dette har jeg gjennomført 8 kvalitative intervjuer av totalt 15 foreldre og 8 intervjuer med barn i alderen 14-16 år. Undersøkelsen avdekker at mange foreldre har gitt opp å regulere ungdommens nettbruk og håper de har klart å tilføre nok nettvett i tidlige år. Da barna var yngre var det vanlig med håndfaste regler om tidsbruk og etterkontroll av loggfiler, men da ungdommen gikk over fra en felles datamaskin i stuen og inn på egne datamaskiner ble det en krevende oppgave. Dagens smarttelefoner og tilgangen til internett er preget av alltid på-overalt og gjør at ungdommen i stor grad beskytter eget privatliv. Skolens rolle i utvikling av nettvett og digital kompetanse er uklar både for foreldre og ungdom noe som gjør at mange foreldre føler seg alene, og kunnskapsløse, i internettreguleringen i hjemmet.
This thesis examines how parents identify risk and regulates their children s use of Internet, how the youth experience this regulation and the schools role in developing digital literacy. The research is based on qualitative interviews of 8 families with a total of 15 parents and 8 youth between the ages of 14 and 16. The thesis reveals that many parents have given up on regulating Internet use among their children and hope they have managed to supply enough netiquette in early years. When the children were younger it was common with tangible rules on Internet use based on amount of time spent and monitoring of use, but with the bedroom-culture the youth had the possibility to stay online behind closed doors. The smartphones have created a culture of always on-everywhere and the youth manage to protect their own privacy online. The school s role in development of netiquette and digital literacy is unclear for both parents and young people making many parents feel alone and without knowledge in the daunting task of Internet regulation at home.