Abstract
Temaet for oppgaven er hvordan eldre høreapparatbrukere opplever hørselsrehabilitering. Å ha en hørselshemming er et hinder for kommunikasjon, og det kan i verste fall føre til negative konsekvenser som sosial isolasjon. For å unngå dette kan det gjøres tiltak som å bruke høreapparat, ha bevissthet og kunnskap om eget tap og trene på kommunikasjon. Litteraturen sier at dagens tilbud til eldre hørselshemmede ofte begrenser seg til kun teknisk og medisinsk oppfølging, mens pedagogiske og psykososiale tiltak i mindre grad er utbredt. Denne oppgavens formål er å undersøke hvilke erfaringer og hvordan eldre hørselshemmede opplever det rehabiliteringstilbudet de har fått etter å ha fått nedsatt hørsel. Videre er det er ønskelig å avdekke hvilke behov eldre hørselshemmede har for oppfølging. Med dette som utgangspunkt er studiens problemstilling: Hvordan opplever eldre med hørselstap rehabiliteringstilbudet og oppfølgingen fra tjenesteapparatet? For å konkretisere problemstillingen benytter jeg følgende to forskningsspørsmål: - Hvem kan bidra og hvilke aspekter er viktig i en slik oppfølging? - Hvilke oppfølgingsbehov har de eldre? For å kunne forske på eldres opplevelser, fant jeg at det best kunne gjøres med kvalitativ metode og med semistrukturert intervju som forskningsdesign. Studien hadde fire informanter, alle alderspensjonister med tilpassede høreapparater i alderen 70-92 år. Studien har en fenomenologisk tilnærming som innebærer å ta utgangspunkt i informantenes opplevelser og fenomenet rehabiliteringstilbud til eldre hørselshemmede, fremfor en mer teoretisk vinkling. Hovedfunnene i oppgaven er at de eldre opplever rehabiliteringstilbudet innenfor hørselsfeltet som veldig godt, og de er svært fornøyd med den oppfølgingen de har fått. De viser imidlertid lave forventninger til tilbudet. Informantene viser tegn på å ha problemer med blant annet kommunikasjon og støy, og noen har vanskeligheter med bruk og stell av høreapparater. De oppgir at de har fått et godt tilbud ut fra sine forutsetninger. Det kan se ut som informantene har behov som ikke er identifisert verken av dem eller av tjenesteapparatet. Studiens konklusjon er at det ikke foreligger en helhetlig hørselsrehabilitering for eldre hørselshemmede, til tross for at de selv er tilfreds med tilbudet.