Abstract
Denne undersøkelsen tar for seg Hesiod-tolkningen til Philipp Melankhthon, Daniel Heinsius og (delvis) Thomas Cooke.Hovedvekten ligger på tolkningen av denne eldre sekundærlitteraturen og ikke på vekselvirkningen med eventuelle samtids-spørsmål, det være seg teologiske eller filologi-historiske. Slike spørsmål vies naturligvis en viss oppmerksomhet, men den religiøse tolkningens egenart generelt og den konkrete fremtoningen av denne hos de respektive interpretene er målet. Oppgaven kan regnes som et bidrag til utleggingen av disse mer eller mindre ukjente tekstene og ikke som en undersøkelse med en revolusjonerende tese av ett eller annet slag.