Abstract
Denne studien har undersøkt innholdet i eksamensoppgaver i matematikk ved tre norske grunnskolelærerutdanninger. Forskning har vist at matematikkunnskap hos lærere er viktig for god undervisningskompetanse. Resultatene fra TEDS-M 2008 viser imidlertid at norske lærerstudenter skårer lavt sammenliknet med et internasjonalt gjennomsnitt, både når det kommer til matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap. Gjennom «Lærerløftet» uttrykker Regjeringen et klart mål om å øke kvaliteten på lærerutdanningen. Forslag fra nåværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, om innføring av nasjonale prøver i matematikk i grunnskolelærerutdanningene, illustrerer et ønske om kvalitetssikring av innholdet i matematikkfagene i disse utdanningene. Min studie undersøker noe av innholdet i GLU 5-10-utdanningen i matematikk ved å analysere hvordan lærerstudentene utfordres tematisk og kognitivt i skriftlige skoleeksamensoppgaver. Datamaterialet mitt består av 530 eksamensoppgaver, hvorav 473 er matematikkfaglige oppgaver og 57 matematikkdidaktiske. Analysen er basert på nivårammeverket utviklet i MEG-studien. Resultatene fra analysen viser at lærerstudentene ved de utvalgte lærestedene blir testet på et lavt nivå i de fleste av de kognitive kategoriene som rammeverket bruker til å beskrive matematikkompetanse. Dette gjelder også for hvert av de inkluderte lærestedene separat. En typisk oppgave i datamaterialet er lite utfordrende kommunikativt, krever til en liten grad at studentene må matematisere, lage løsningsstrategier eller bruke matematiske representasjoner. De må imidlertid kunne en del fakta og prosedyrer for å løse oppgaven og de må kunne resonnere noe underveis. Lærestedene skiller seg fra hverandre når det kommer til hvor stor andel av oppgavene som tematisk ligger innenfor læreplanen i matematikk for 8.-10. trinn, som er det høyeste matematikknivået studentene kan undervise på som lærere. Andelen oppgaver med tema fra et høyere nivå enn det denne læreplanen beskriver, ligger mellom 51 % og 82 %. Min oppgave viser altså at lærerstudentene ved tre utvalgte læresteder til en stor grad testes i oppgaver som ligger på et høyt tematisk nivå, det vil si oppgaver som strekker seg utenfor temaer studentene selv skal undervise når de kommer ut i skolen, men at studentene testes på et lavt kognitivt nivå. Det sistnevnte står i motsetning til forskning som viser at lærere trenger å beherske matematikk på et høyt kognitivt nivå for å gjennomføre god undervisning.