Abstract
Den 27. juli 1871 får mottar riksarkivar Michael Birkeland bemyndigelse til å kassere tollregnskapsprotokollenes bilag ettersom de ble 20 år gamle. Dette ble startskuddet på en serie kassasjonsbestemmelser for tollregnskapene over de neste 77 årene. Kassasjonbestemmelser som i vår tid har blitt sterkt kritisert for å ha undervurdert verdien av disse dokumentene. Denne oppgaven ser på tollregnskapenes kassasjonsbestemmelser i perioden 1871 – 1948, og søker å sette denne prosessen i en historisk kontekst. Hvorfor er tollregnkapene så omdiskutert? Hvorfor endres synet på tollregnskapenes verdi som historisk kildemateriale seg i denne perioden. I tillegg berører oppgaven større temaer tilknyttet det norske Riksarkivets formål og funksjon og debatten rundt hva man skal vektlegge når man gjør bevarings- og kassasjonsvurderinger.