Abstract
Tvungen helsehjelp innebærer muligheten til å gi somatisk helsehjelp med tvang til pasienter uten samtykkekompetanse. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A er et lovområde med stor etisk og juridisk kompleksitet, og muligheten til å gi tvangsmessig helsehjelp har reist mange vanskelige problemstillinger, både fra et faglig, etisk og juridisk perspektiv. Oppgaven gir en fremstilling av vilkårene for tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. Avslutningsvis blir det gjort en vurdering av vilkårene, hvorvidt de er å anse som gode og hensiktsmessige. Denne vurderingen blir gjort med utgangspunkt i Beauchamp og Childress fire etiske retningslinjer. Det sentrale er å se nærmere på spenningen mellom de formelle og materielle rettssikkerhetsgarantiene, ved særlig å ta stilling til de mulige etiske konfliktsituasjoner som kan oppstå mellom det juridiske autonomi-prinsippet og det medisinsk-etiske barmhjertighets- og hjelpeprinsippet.