Abstract
Denne oppgaven undersøker prosessen når utvidete prenominale attributter oversettes fra tysk til norsk. Slike konstruksjoner kan i mange tilfeller ikke oversettes direkte, men fordrer en restrukturering hvor informasjonen i den tyske kildeteksten settes inn i en ny form i den norske målteksten. Dette er en svært omfattende prosess og oversetteren må, bevisst og ubevisst, ta hensyn til et høyt antall variabler for å komme fram til en idiomatisk norsk løsning. Oppgaven viser hvordan kognitive prosesser, som lesing av kildetekst og produksjon av måltekst, med øvelse og erfaring kan gå fra å være kontrollerte til å bli automatiserte og dermed senke den samlede kognitive belastningen. På bakgrunn av dette framsettes en hypotese om at profesjonelle oversettere, på grunn av sin erfaring, restrukturerer tyske prenominale attributter ved hjelp av automatiserte prosesser. En psykolingvistisk undersøkelse gjennomføres for å finne ut av hvorvidt hypotesen kan stemme. Tolv personer, seks profesjonelle oversettere og seks tyskkyndige studenter, oversetter et kort utdrag fra en tysk roman til norsk. Utdraget inneholder fire forskjellige utvidete prenominale attributter. Deltakernes øyebevegelser og tastaturaktivitet måles og kvantifiseres. Disse gir indikasjoner om graden av automatisert prosessering. Analysen viser at restrukturering av utvidete prenominale attributter kan være en besværlig oppgave. Men den viser også at slike restruktureringer i visse tilfeller kan komme som et resultat av automatisert prosessering, gitt at oversetteren har tilstrekkelig erfaring.
This thesis investigates the process of translating extended prenominal attributes from German to Norwegian. Often, such structures do not translate directly, but demand a restructuring where the information in the German source text is packed into a new structure in the Norwegian target text. This is a very extensive process and the translator must, both consciously and subconsciously, take into account a large number of variables in order to reach an idiomatic Norwegian solution. The thesis shows how cognitive processes, such as reading of source texts and production of target texts, through practice and experience can change from being controlled to being automatic and consequently lower the cognitive load. In light of this, the following hypothesis is proposed: Because of their experience, professional translators restructure German prenominal attributes through automatic processes. A psycholinguistic study is carried out in order to find out whether the hypothesis may be correct. Twelve participants, six professional translators and six students, translate a short excerpt from a German novel into Norwegian. The excerpt contains four different extended prenominal attributes. The eye movements and keyboard activity of the participants are measured and quantified, which then indicate the extent of automatic processing. The analysis shows that restructuring of extended prenominal attributes can be a strenuous exercise. However, it also shows that such restructuring may be a result of automatic processing, given that the translator posesses sufficient experience.