Abstract
Formål Utforske kvinners erfaringer ved bruk av HPV-testing i primærscreening mot livmorhalskreft. Refleksjonsoppgaven tar for seg problemstillingen hvordan man kan gjennomføre en intervjustudie om et sensitivt tema på en måte som ikke påfører deltakerne unødvendige følelsesmessige påkjenninger. Teoretisk forankring Intervjudataene ses i lys av perspektiver fra selv-reguleringsteori. I refleksjonsoppgaven gjøres det rede for teoretiske perspektiver på sensitiv forskning. Metode Utforskende studie der kvalitative intervjuer benyttes. Tolv kvinner med påvist HPV-infeksjon uten å cytologiske funn, intervjues. Analyse av data følger prinsippene i Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater Kvinner som får vite at de har en HPV-infeksjon blir ofte forvirret av resultatet, for mange ser ikke sammenhengen mellom livmorhalsscreening og HPV-testing. Testresultatet mottas med følelser av både overraskelse, lettelse og bekymring for framtiden, og for hvordan man skal håndtere en slik infeksjon. For noen av kvinnene ser det ut til at implikasjonene av å få vite at man har HPV oppleves som mer inngripende enn å få vite at man har celleforandringer. I forberedelsene til denne studien har det vært utfordrende å planlegge hvordan sensitive tema knyttet til HPV som seksuelt overførbar skal tas opp i intervjusituasjonen, særlig siden det er stor variasjon i kvinners kunnskapsnivå om HPV. Ved forskning på sensitive tema er det en rekke hensyn forskeren må ivareta, både med tanke på hvordan tematikken tas opp og ved å skape en fortrolighet i intervjusituasjonen. Forskerens forventinger til intervjusituasjonen kan ha stor betydning for hvordan intervjuet vil komme til å arte seg. Konklusjon Kvinnenes beskrivelser av opplevd diskrepans mellom den typen svar de forventer å få ved livmorhalsscreening og det faktiske prøvesvaret de mottar antyder at det kan være nødvendig å ytterligere tilpasse informasjonen kvinnene som testes for HPV får, både før screening og ved positiv HPV-test.
Purpose To explore women’s experiences with the use of HPV-testing in the primary screening for cervical cancer. The second part of this paper examines how to do research on a sensitive topic without exposing the participants to an unnecessary emotional burden. Literature Review Theory of self-regulation is used to cast light on the interview data. Theoretical perspectives on sensitive research are explained in the methodological discussion. Method Explorative study with qualitative interviews. Twelve women are interviewed, with proven HPV infection and no cytological findings. The data analysis follows the principles of Malterud’s systematic text condensation. Results Many of the women who get to know they have a HPV infection often get confused, because they fail to see the connection between cervical screening and HPV testing. The test result is received with emotions of surprise, relief and worry for the future, and for how to cope with the infection. For some women, the implications of getting to know they have HPV seem more invasive than those of having cell changes. In preparation for this study, it has been challenging to plan how to approach the subject of sensitive themes, especially because of the varying level of knowledge about HPV among women. Researching sensitive topics requires care by the researcher, both at approaching the theme and at building rapport in the context of the interview. Conclusion The feeling of discrepancy experienced by the women, between the type of test result expected in cervical screening and the result received, suggests that is might be necessary to provide more targeted information to the women who are to be tested for HPV, both before screening and at receiving a positive HPV result.