Abstract
forbindelse med plan om utvidelse av Tovdal kirkegård foretok Aust-Agder maskinell flateavdekking 21. oktober 1994. Det kom da for dagen groper, stolpehull og konstruksjoner som kunne tyde på at det var spor etter forhistoriske boplasser og aktiviteter. En radiologisk datering av trekull fra en av sjaktene gav AD 780-895, noe som viste at konstruksjonene var forhistoriske.
Det ble undersøkt 14 strukturer. Av disse er rimeligvis 4 fra nyere tid, fra oppråtnede trær eller spor etter fjernede stein. De øvrige strukturene kan knyttes til bosetning i førreformatorisk tid. Det fremkom fire kokegroper som er den vanlige type strukturer på bosetningsområder fra jernalderen. Interessant er de tre stolpehullene P3 - P5 i den V-delen av feltet. Disse hører trolig til en bygning som har fortsatt inn i åkeren utenfor undersøkelsesområdet mot NV. Den radiologiske dateringen til eldre steinalder fra kullaget rundt stolpehullene passer ikke inn. I P5 lå det to skår av et kleberkar, trolig fra vikingtid. Dette funnet stemmer overens med de to øvrige radiologiske dateringene. I Tovdal er det kjent både gravminner fra jernalderen og funn fra vikingtid. På høyderyggen 50 m SSV for kirken ligger det gravhauger som kan ha sammenheng med bosetningsområdet. Det er tidligere ikke foretatt arkeologiske utgravninger i Tovdal. Undersøkelsen har derfor gitt verdifulle opplysninger om bosetningen i området. Det undersøkte feltet er trolig bare en del av et større gårdsområde.