Abstract
Tyske boklesere er ville etter norsk litteratur, i hvert fall krim, om man skal tro norske medier. Denne oppgaven utforsker hvordan det tyske bokmarkedet behandler utgivelser oversatt fra norsk til tysk. Den har gjennom analyse av medietekster og forlagstekster på tysk, lett etter tolkningsrammer som preger omtalen av fire norske utgivelser. Bøkene som tjener som studieobjekter i undersøkelsen er Maria Parrs Vaffelhjarte (Waffelherzen an der Angel) Cecilie Enger Mors gaver (Die Geschenke meiner Mutter) Samuel Bjørks Det henger en engel alene i skogen (Engelskalt) og Lars Myttings Hel ved (Der Mann und das Holz). Oppgaven er skrevet i kjølvannet at av Norge nådde opp med søknaden om å være æresgjest under Frankfurter Buchmesse (bokmessa i Frankfurt) i 2019. Her er det et uttalt mål å skape et bredere og mer nyansert bilde av Norge i utlandet, gjennom norsk litteratur. I tillegg til å beskrive deler av det tyske bokmarkedet som overnevnte bøkene ble utgitt og eksisterer i, letes det etter tolkningsrammer som omkranser de utvalgte bøkene og som kommer til syne i medietekstene som analyseres. Oppgaven forsøker å identifisere tolkningsrammer som springer ut av etablerte klisjeer om Norge og Skandinavia, men også tolkningsrammer som overskriver og går på tvers disse. Oppgaven støtter seg til oversettelsessosiologi, framing-analyse, og en historiesk framstilling av norsk litteratur i Tyskland i letingen etter diskursen rundt de norske utgivelsene.