Abstract
Internasjonalt er det gjennomført en rekke studier som undersøker hvordan skolen, skoleledere, elever og skolesamfunnet for øvrig blir påvirket av ulike former for statlige styringsverktøy. I norsk sammenheng, som i andre europeiske og nordiske kontekster, innebærer dette at utdanningssektoren er gjenstand for en rekke politiske reformer og ulike forsøk på å styre skolen gjennom for eksempel læreplaner, nasjonale prøver, lovverk og tilsyn.
Formålet med dette kapitlet er å drøfte hvordan nasjonalt tilsyn av skoler i Norge, fra et historisk og styringsmessig perspektiv, i hovedtrekk har beveget seg siden midten av det 19. århundre. Hovedfokuset er på nyere endringer fra 2006 og frem til i dag. Videre tar kapitlet opp i hvilken grad slike skifter i tilsynspolitikken kan bidra til å sikre elevenes rett til en likeverdig opplæring, gjennom kontroll av regeletterlevelse, men også ideelt sett gjennom å gi veiledning og støtte til skoler slik at deres rettslige praksis er på linje med lovverket. Kapitlet vil trekke på forskningsresultater innenfor områdene tilsyn, styring og utdanningsrettslige problemstillinger, men også relevante styringsdokumenter og lovtekster
I dette kapitlet vil jeg først gjøre rede for noen hovedtrekk i forskningskonteksten innenfor skoleinspeksjonsstudier.2 Deretter vil jeg presentere en tredelt historisk analyse, med vekt på den norske casen i fortid, nåtid og i fremtiden. Til slutt vil jeg diskutere og trekke opp noen implikasjoner i forhold til hvilken retning det norske, statlige tilsynet synes å bevege seg. Dette vil sees i forhold til i hvilken utstrekning elevenes rett til likeverdig opplæring blir ivaretatt gjennom tilsynet.
Dette er en akseptert versjon av et kapittel utgitt i En likvärdig skola för alla, red. Sverker Scheutz. © 2017 Iustus förlag