Abstract
Oppgaven gjelder et forsinkelsesspørsmål i entreprise- og fabrikasjonskontrakter som ikke har vært særlig behandlet i norsk rett, men som til gjengjeld har vært mye diskutert i andre land: Hvem av partene har ansvaret for en forsinkelse som har to konkurrerende årsaker, når partene i utgangspunktet har risikoen for hver sin forsinkelsesårsak? Oppgaven viser at problemstillingen kan deles opp i to underproblemstillinger. For det første er det et spørsmål om tilvirkeren har krav på fristforlengelse (tid), og for det andre er det et spørsmål om han har krav på tilleggsvederlag (penger). Ingen av disse spørsmålene har et klart svar. I stedet viser oppgaven at fire alternative løsninger har en viss støtte i rettskildene. Løsningsforslaget som presenteres i oppgaven går ut på at tilvirkeren får både tid og penger, men at begge kravene må reduseres, slik at partene i realiteten deler ansvaret ved konkurrerende forsinkelsesårsaker.