Abstract
Sammendrag:
Hovedoppgaven tar for seg norsk minoritetspolitikk overfor samer og kvener, avgrenset til om forskjellsbehandlingen av de to gruppene kan forsvares ut i fra normativ teori.
De normative teoriene som benyttes, skriver seg fra klassisk liberalisme representert ved Brian Barry og hans bok Culture and Equality , og fra multikulturalismen, representert ved Will Kymlicka i hans bok Multicultural citizenship og Politics in the Vernacular .
I forkant av selve analysen, går oppgaven nærmere inn i den historiske bakgrunnen for dagens norske minoritetspolitikk, særlig fornorskingspolitikken, og viser at forskjellsbehandling av samer og kvener i stor grad er et etterkrigsfenomen. Dvs. at det har skjedd en endring fra en likebehandling før 2. verdenskrig, til en markant ulik behandling etter denne.
Når det gjelder empirien fra dagens minoritetspolitikk, skriver denne seg stort sett fra offentlige dokumenter, pressemeldinger, rapporter, avisartikler, osv. Empirien er dessuten begrenset til fire saksom-råder, 1) Inndeling av befolkningen i ulike rettighetskategorier, 2) utdannings- og kulturpolitikk, 3) selvstyreinstitusjoner og rett til land og vann, 4) økonomi. På alle disse områdene ble det klart at det i dag foregår en markant forskjellsbehandling av de to gruppene, der norske myndigheters plassering av samer og kvener i hver sin rettig-hetskategori, som hhv. urfolk og nasjonal minoritet, er det styrende elementet.
Selve analysen i oppgaven er derfor i stor grad konsentrert rundt hvorvidt en forskjellsbehandling av samer og kvener basert i på slik ulik status i et minoritetshierarki kan forsvares ut i fra de norma-tive teoriene ovenfor. I denne sammenheng ble det svært viktig å finne ut av om norske myndigheters oppdeling av minoritetsgrupper i de tre kategoriene urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere, finner støtte i normativ teori.
Den endelige konklusjonen på oppgaven ble at ingen av de to teoriene kan forsvare den forskjellsbehandling som den norske myndigheter praktiserer overfor samer og kvener.
Dette resultatet kom hovedsakelig ut i fra hvordan jeg klassifiserte de to gruppene, slik at ingen av dem var innvandrere . I denne sammenheng er det imidlertid verdt å merke seg at oppgaven gjorde det nokså klart at klassifiseringssystemet ikke er uttømmende, slik at en gruppe kan plasseres under flere av de ulike kategoriene, alt etter hvilke argumenter det legges størst vekt på (med de følgene dette får for hvilke rettigheter de ulike gruppene kan gjøre krav på). Oppgaven munner derfor ut i et spørsmål om slike rettighetshierarkier er noen god ide, når det viser seg at skjønn har mye med plasseringen å gjøre enn såkalte "objektive" kriterier.