Abstract
Forholdet mellom makt og personnavn, er på mange måter et uutforsket tema innen vikingtid. Denne oppgaven vil derfor se nærmere på hvordan for- og etternavn påvirket maktforhold i Norge og på Island i perioden 870-1030. Torolv Mosterskjegg utvandret fra Norge til Island under Landnåmstiden, og han skal ha bosatt seg på Torsnes i nærheten av Snæfellsnes, Vest på Island. Torsnesingene som nedstammer fra Mosterskjegg, vil representere den islandske herskerslekta. Håkon Grjotgardsson regnes som den først Ladejarlen, som etter alt å dømme hadde sitt hovedsete på Lade i Trøndelag. Etter han, nedstammer Ladejarlene, som vil representere den norske herskerslekta. Jeg ønsker å se nærmere på hva som kjennetegnet disse herskerfamilienes bruk av personnavn, og hvordan navnebruken legitimerte og påvirket maktforhold. Analysen av disse herskernes personnavn og bruken av dem, presenteres i kapittel 1 og 2, som vil utgjøre oppgavens hoveddel. Kapittel 3 komparerer funnene, og ser nærmere på likheter og forskjeller mellom de to familiene og deres bruk av for- og etternavn.