Abstract
Studien undersøker om ekspertutvalg medfører økt ekspertifisering av kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger i Norge. Det er innarbeidet praksis å invitere eksperter til å informere og gi råd til politikkutformere, men forskere står i en særstilling blant eksperter som politiske rådgivere. I denne oppgaven er ekspertifisering følgelig forstått som økende bruk av forskere i politikkutformingsprosesser. Ut i fra en sammenligning av medlemssammensetningen i og bruk av NOU- og ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, konkluderer oppgaven med at ekspertutvalg i noen, men begrenset grad medfører tiltakende ekspertifisering. I tillegg er det foretatt en normativ diskusjon av konsekvensene bruken av ekspertutvalg har for sentrale styringsprinsipper i det norske demokratiet, herunder prinsippene om flertallsstyre, fagstyre og partsstyre.