Abstract
Bakgrunn: Prevalensen av overvekt og fedme i befolkningen er stigende både i Norge og internasjonalt og øker risikoen for blant annet type 2-diabetes mellitus (T2DM). Binding av leptin til leptinreseptor i hypothalamus, fører til redusert sultfølelse og økt metthetsfølelse. Nivåene av leptin er høye hos de fleste personer med overvekt og fedme, og det antas derfor å foreligge en leptinresistens. Nivået av løselig leptinreseptor (sOb-R) ser ut til å reflektere antall tilgjengelige leptinreseptorer. Fordi leptin er en sentral regulator av kroppens energibalanse, er det viktig å få kunnskap om hvordan serumnivået av sOb-R reguleres. Mål: Hovedmålet med studien var å undersøke om serumnivået av sOb-R var forskjellig hos personer av norsk og pakistansk opprinnelse, om serumnivået av sOb-R ble påvirket av matinntak, om effekten av måltidet var forskjellig for etnisk norske og etnisk pakistanske personer og om et typisk norsk og et typisk pakistansk lunsjmåltid påvirket sOb-R på ulik måte. I tillegg ønsket vi å sammenligne måltidsresponsen på leptin, ghrelin, PYY, insulin og glukose med måltidsresponsen på sOb-R, samt utforske eventuelle sammenhenger mellom sOb-R og appetitthormoner, glukose, HbA1c og mål for insulinsensitivitet og fettmetabolisme. Utvalg og metode: 21 personer av norsk og 18 personer av pakistansk opprinnelse med T2DM, gjennomførte en måltidstest med norsk og pakistansk mat. sOb-R, leptin, ghrelin, PYY, insulin og glukose ble analysert ved fem forskjellige tidspunkter. Resultater: Den pakistanske gruppen hadde et høyere serumnivå av sOb-R enn den norske, både fastende og under måltidsbelastningen, men etter justering for HbA1c og diabetesvarighet, var nivåforskjellen ikke lenger signifikant. Serumnivået av sOb R endret seg signifikant ved matinntak, men den etniske forskjellen i sOb-R-respons på måltidene var begrenset og sOb-R-responsen var den samme uavhengig av om det inntatte måltidet var norsk eller pakistansk. Serumnivået av sOb-R korrelerte sterkt og positivt til fastende glukose (rs = 0,57, p < 0,001), HbA1c (rs = 0,70, p < 0,001) og diabetesvarighet (rs = 0,51, p = 0,001). Konklusjon: Serumnivået av sOb-R endret seg signifikant i forbindelse med et måltid hos personer med T2DM. Etter justering for HbA1c og diabetesvarighet, var det ingen nivåforskjell i serumnivå av sOb-R mellom personer av norsk og pakistansk opprinnelse. Det var en sterk korrelasjon både mellom sOb-R glukose og mellom sOb-R og HbA1c, noe som indikerer at forhøyet blodglukose kan ha betydning for regulering av serumnivået av sOb-R i denne gruppen.