Abstract
Oppgaven behandler myndighetenes adgang til å omgjøre tillatelser til å benytte en lokalitet til lakseoppdrett. Analysen av regelverket leder til tre hovedpoeng. Først, at tillatelsessystemet og tildelingsprosessen påvirker både reguleringen av, behovet for og virkningene av omgjøring, slik at omgjøringsreguleringen må ses i sammenheng med tildelingsreguleringen. Dernest at omgjørings-hjemlene i akvakulturloven og sektorlovgivningen gir betydelig større adgang til å omgjøre til ugunst for innehaveren av tillatelsen enn det alminnelige forvaltningsrettslige omgjøringsregler gjør, og at tungtveiende hensyn taler for at myndighetene bør ha slik vid omgjøringsadgang. Endelig finner jeg at regelverket til dels er uklart og fragmentarisk, noe som kan redusere myndighetenes evne til god og langsiktig styring.