Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan en politisk sak utformes, og hvilken rolle verdsettelser spiller i denne prosessen. Jeg har gjennomført en praksisorientert dokumentanalyse av saksdokumentene til Storheia Vindpark for å undersøke hvordan en ordinær sak kan transformeres til en politisk kontrovers gjennom ulike former for dokumentarbeid. Jeg har i tillegg undersøkt hvordan Storheia Vindpark og reindriftsnæringen på Fosen blir verdsatt gjennom saksdokumentene, og hvordan disse verdsettelsene har preget utformingen av Storheia-saken. Saksdokumentene som er undersøkt i denne oppgaven tilhører to saksforløp: konsesjonsprosessen til NVE, og skjønnsretten som skal vurdere om konsesjonsvedtaket er gyldig og fastsette en erstatning for ekspropriasjonen. Oppgaven er skrevet innenfor det teoretiske rammeverket til vitenskaps- og teknologistudier (STS) og tilhører en ny retning innenfor STS som fokuserer på empiriske studier av politikk. Det teoretiske grunnlaget til analysen bygger på studier av saksdannelser, verdsettelser og ekspertise. Analysen min viser at sakstransformasjonen kan knyttes til forekomsten av konkurrende kunnskapsgrunnlag, som fører til konkurrende verdsettelser av reindriften og vindkraftverket. Saksdokumentene til NVE og domsavgjørelsen tingretten skriver frem en vindkraftsak, der reindriften håndteres som en ikke-sak. Reindriftsfaglig ekspertise blir i liten grad inkludert i etableringen av kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for konsesjonsvedtaket og vurderingen til tingretten. Reindriftens forbindelser til samisk kultur og de juridiske rettighetene som verner om reindriften og det samiske blir svekket eller brutt, gjennom ulike retoriske grep i saksdokumentene. Verdiene til reindriften og beiteområde på Storheia tones ned, for å skrive frem de positive verdiene som knyttes til vindkraftverket. Reindriften håndteres som en vanlig næring i erstatningsutmålingen til tingretten. Deretter kommer vi til et vendepunkt: Saken transformeres til en reindriftssak gjennom domsavgjørelsen til lagmannsretten, der etableringen av et nytt kunnskapsgrunnlag, som bygger på reindriftens ekspertise, spiller en sentral rolle. Dommen skaper nye forbindelser til den samiske kulturen og de juridiske rettighetene. De samiske forbindelsene og den nye reindriftsfaglige kunnskapen fører til valget av en ny verdsettingsteknikk, som tilskriver reindriften nye verdier gjennom en historisk høy erstatningsutmåling som er knyttet til reindriftens kulturelle verdi. Konsesjonsvedtaket blir stående på grunn av et brudd med den reindriftsfaglige kunnskapen, der vinterfôring av reinen defineres som forenlig med utøvelsen av samisk kultur. En kontroversiell dom av Høyesterett fastslår at vedtaket er ugyldig, på tross av Storheia Vindpark har fått konsesjonstillatelse og ble satt i drift året før. Dommen styrker de samiske rettighetene ved å fastslå at vernet er absolutt, og legger vekt på at vinterforing ikke anses som tradisjonell reindrift i henhold til reindriftsfaglig ekspertise. Sakstransformasjonen er på denne måten et resultat av inkluderingen av nye former ekspertise, som fører til nye verdsettelser av reindriften som styrker reindriftssaken i forhold til vindkraftsaken.