Abstract
Oppgaven tar sikte på å belyse hvordan ulike generasjoner historikere på 1900-tallet fremstiller norsk senmiddelalder, nærmere bestemt perioden fra 1319 til 1536, i bredt anlagte historieverk.Perioden var preget av stor befolkningsnedgang, inntektsvikt for statsmakten og skiftende unioner med våre naboland. Denne utviklingen er av mange historikere blitt betraktet som en ulykke for landet, og har ofte blitt kalt "Norges nedgang i senmiddelalderen". I oppgaven undersøkes det hvordan nedgangsproblematikken er blitt behandlet i fem store oversiktsverk fra 1900-tallet. Dette er fremstillinger utgitt med tanke på et publikum utenfor fagkretsen. Hvilke forskjeller finner vi i behandlingen av nedgangstemaet, og hva kan tenkes å forklare eventuelle ulikheter? Disposisjonen for oppgaven er den følgende: først diskuteres noen trekk ved historiografi som er relevant for oppgaven, deretter gjennomgås de fem verkene i kronologisk orden. Den realhistoriske gjennomgangen er mest fyldig for det første verket. Diskusjonen av de senere tar utgangspunkt i det som allerede er sagt om de foregående verkene, og vekten legges på å omtale nye momenter og synspunkter som kommer frem. Så foretas det en mer systematisk sammenligning av verkene knyttet til et sett utvalgte temaer innenfor nedgangsproblematikken. forsøket på å forklare de forskjellene som er kommet frem, tar utgangspunkt i en diskusjon av forhold som kan tenkes å påvirke hvordan et emne behandles i historieverk av denne typen. Til slutt blir trådene i diskusjonen forsøkt samlet i et konklusjonskapittel.